Ergonomi handler om å tilrettelegge arbeidsforhold for å redusere belastning, forebygge skader og øke produktiviteten. For arbeidstakere involvert i manuelt arbeid, vibrasjonsarbeid og arbeid ved dataskjerm, kan ergonomisk tilrettelegging ha stor betydning for helse, trivsel og effektivitet. Her vil vi gå i dybden på de tre ulike arbeidskategoriene og diskutere de ergonomiske utfordringene samt foreslå tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.

1. Ergonomi ved manuelt arbeid

Manuelt arbeid inkluderer løft, bæring, dytte- og trekkeoppgaver samt håndtering av objekter. Slike arbeidsoppgaver kan belaste kroppen, særlig rygg, skuldre og armer, og øker risikoen for muskel- og skjelettskader.

1.1 Vanlige problemer ved manuelt arbeid

Manuelt arbeid kan ofte føre til:

Ryggplager: Ryggraden blir lett utsatt for ugunstig belastning, spesielt ved bøying og vridning.
Skulder- og nakkesmerter: Gjentatte løft og over hodet-arbeid kan føre til kronisk smerte i skuldre og nakke.
Arm- og håndleddsskader: Stadige, ensidige bevegelser, som å skru eller bære tunge gjenstander, belaster håndledd og albuer.
Kne- og hofteproblemer: Arbeid som krever mye løfting eller hyppige knebøy belaster også knær og hofter.

1.2 Ergonomiske tiltak for manuelt arbeid

For å redusere risikoen for skader ved manuelt arbeid er det viktig å:

Bruke riktig løfteteknikk: Arbeidere bør trenes i å bruke riktig teknikk – løfte med bena, unngå vridning og holde belastningen nær kroppen.
Automatisering og hjelpemidler: Bruk av hjelpemidler som løfteutstyr, traller og sklisikre hansker reduserer fysisk belastning.
Ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen: Høyden på arbeidsbenker og tilgjengeligheten av verktøy bør tilpasses for å minimere unødvendig belastning.
Roterende arbeidsoppgaver: Ved å variere oppgavene reduseres repetitiv belastning på samme muskelgrupper.
Systematiske pauser: Pauser er viktige for å forebygge tretthet og forhindre kronisk belastning.

2. Ergonomi og vibrasjonsarbeid

Vibrasjonsarbeid innebærer bruk av maskiner som avgir vibrasjoner, som håndholdte verktøy og maskiner for skjæring og boring. Langvarig eksponering for vibrasjoner kan føre til skader på muskler, nerver og blodårer, spesielt i hender og armer.

2.1 Utfordringer ved vibrasjonsarbeid

Typiske helseproblemer forbundet med vibrasjonsarbeid inkluderer:

Vibrasjonsskader (HVSS): Også kjent som «hvite fingre», hvor blodtilførselen til fingrene forstyrres, noe som kan føre til nummenhet og smerte.
Seneskader og muskelsmerter: Gjentatt vibrasjon kan påvirke sener, muskler og ledd, noe som kan føre til smerte og begrenset bevegelse.
Nerveskader: Langvarig vibrasjon kan også skade nerver, spesielt i hender og fingre, og kan føre til permanent følelsesløshet.

2.2 Ergonomiske tiltak ved vibrasjonsarbeid

Det finnes flere tiltak for å redusere risikoen ved vibrasjonsarbeid:

Bruk av antivibrasjonshansker: Disse hanskene kan redusere overføringen av vibrasjon til hendene og dermed dempe belastningen.
Regelmessige pauser og oppgavevariasjon: Ved å ta regelmessige pauser reduseres den kontinuerlige vibrasjonseksponeringen. Å variere mellom arbeidsoppgaver med og uten vibrasjonsverktøy bidrar også til å redusere belastningen.
Ergonomisk utformede verktøy: Moderne verktøy er ofte designet for å redusere vibrasjoner. Det anbefales å bruke verktøy som er godt balansert og tilpasset brukerens grep.
Måling og overvåking av eksponering: Bruk av måleutstyr for å kontrollere vibrasjonsnivået kan hjelpe bedrifter å holde eksponeringen innenfor akseptable grenser.
Opplæring i riktig bruk av verktøy: Arbeidere bør få grundig opplæring i hvordan de kan minimere vibrasjonseksponeringen ved riktig bruk av verktøy og teknikker.

3. Ergonomi i arbeid ved dataskjerm

For arbeidstakere som tilbringer store deler av dagen foran en dataskjerm, kan dårlig ergonomisk tilrettelegging føre til belastningsskader, spesielt i nakke, skuldre, rygg og hender.

3.1 Vanlige utfordringer ved dataskjermarbeid

Nakke- og skuldersmerter: Dårlig plassering av skjerm og tastatur kan føre til belastning i nakke og skuldre.
Øyeplager: Langvarig skjermarbeid kan forårsake øyetretthet, hodepine og tørre øyne, ofte referert til som datavisjonssyndrom.
Musearm: Repetitive bevegelser med musen kan gi smerter i håndledd og underarm, kjent som musearm eller karpaltunnelsyndrom.
Ryggsmerter: Dårlig sittestilling og feil justering av arbeidsplassen kan føre til smerter i korsryggen.

3.2 Ergonomiske tiltak ved dataskjermarbeid

For å forebygge plager ved arbeid foran dataskjerm, kan følgende tiltak være nyttige:

Justering av skjermhøyde og avstand: Skjermen bør plasseres omtrent 50–70 cm fra øynene og litt under øyehøyde for å unngå belastning i nakke og skuldre.
Ergonomisk stol og justerbar arbeidsplass: En kontorstol med støtte i korsryggen og justerbare armlener reduserer belastningen på rygg og skuldre. Arbeidspulten bør også justeres etter kroppens høyde.
Regelmessige pauser og øyebevegelser: «20-20-20-regelen» kan være nyttig – ta en 20 sekunders pause hvert 20. minutt og fokuser på noe som er 20 fot (6 meter) unna for å redusere øyetretthet.
Støtte for hender og håndledd: Et justerbart tastatur og mus som passer brukerens hånd kan bidra til å redusere belastningen på håndledd.
Variasjon og bevegelse: Alternere mellom å stå og sitte, eller gjøre lett trening, reduserer risikoen for statisk belastning.

Oppsummering

Ergonomi er en avgjørende faktor i arbeidslivet, spesielt for arbeidstakere i fysisk krevende yrker og for de som jobber ved dataskjerm. Ved å implementere en ergonomisk tilpasset arbeidsplass og gode arbeidsrutiner, kan både arbeidstaker og arbeidsgiver oppnå fordeler i form av økt produktivitet, redusert sykefravær og forbedret helse. Det er avgjørende at arbeidsplasser tar ergonomi på alvor og tilrettelegger for en sunn arbeidsplass som forebygger skader og forbedrer arbeidsmiljøet.

Ergonomi i arbeidslivet