I vårt forrige innlegg presenterte vi flere positive effekter av å ha et godt og systematisk HMS-arbeid i en bedrift. I dette innlegget ønsker vi å belyse fokusområder og tiltak som kan benyttes for å oppnå et positivt resultat av HMS-arbeidet.
Forankring i ledelsen
For å sikre et godt systematisk HMS-arbeid bør bedriften begynne med å forankre dette i ledelsen. Det er avgjørende at ledelsen tydelig viser sitt engasjement og kommuniserer HMS som en prioritet for hele organisasjonen. Det er videre viktig å ha nødvendig rolle- og ansvarsfordeling knyttet til HMS-arbeidet, hvor f.eks. et verneombud har konkrete oppgaver og ansvarsområder som skal gjennomføres og følges opp på faste tidspunkt.
Kartlegging, risikovurdering og internkontroll
En annen sentral del av et godt og systematisk HMS-arbeid er regelmessig kartlegging og vurdering av risiko. Dette innebærer å identifisere farer og potensielle problemer i arbeidsmiljøet. Ved å dokumentere disse funnene og prioritere tiltak basert på alvorlighetsgrad, kan bedriften redusere risiko og forebygge ulykker. Ansatte skal være aktivt involvert i denne prosessen, da de har verdifull innsikt i arbeidsplassens faktiske utfordringer.
Etter kartleggingen bør bedriften utarbeide en konkret handlingsplan som inneholder klare mål, tiltak, ansvarlige personer og tidsfrister.
Videre bør bedriften ha et system for internkontroll som oppfyller kravene i Internkontrollforskriften. Dette innebærer at alle rutiner og tiltak skal dokumenteres, følges opp og evalueres. Det innebærer også at risikovurdering og kartlegging kan gjennomføres og gjøres tilgjengelig i et slikt system.
Et effektivt internkontrollsystem gjør det også lettere å avdekke avvik og iverksette nødvendige tiltak.
Eksempel på risikovurdering av arbeid i høyden fra vårt HMS/KS system
Opplæring og kompetanseheving
Opplæring og kompetanseheving er en viktig del av HMS-arbeidet. Det er nødvendig at ansatte er kjent med aktuelle lovkrav og rutiner, spesielt inn mot Arbeidsmiljøloven §2-3 som beskriver ansattes medvirkningsplikt i HMS arbeidet. I tillegg må alle ansatte få nødvendig opplæring i relevante sikkerhetsrutiner, bruk av verneutstyr og håndtering av eventuelle nødssituasjoner. Opplæringen bør tilpasses etter bedriftens egne behov og dokumenteres i internkontrollsystemet.
Kommunikasjon og medvirkning
God kommunikasjon og medvirkning fra ansatte er også en viktig faktor for et godt arbeidsmiljø med gode arbeidsbetingelser. Gjennom regelmessige møter og generell dialog kan bedriften sikre at alle blir hørt og får anledning til å bidra med sine innspill. Klare rutiner for rapportering av avvik, nestenulykker og uønskede hendelser er nødvendig for å lære av erfaringer og forbedre arbeidsplassen.
Ved å kontinuerlig jobbe med punktene over kan bedriften skape et arbeidsmiljø som fremmer både trivsel, sikkerhet og effektivitet. HMS blir da ikke bare et krav, men en naturlig del av bedriftskulturen som alle tar ansvar for.
Oppfølging og evaluering
Til slutt må HMS-arbeidet følges opp og evalueres kontinuerlig. Dette inkluderer revisjoner, inspeksjoner og vurdering av tiltak for å sikre at de har ønsket effekt. Arbeidet må sees som en pågående prosess der man alltid søker forbedring, og der de ansatte føler seg trygge og verdsatt.